Hverdagen for mange….

September 27, 2013 at 21:42

Hverdagen for mange kan være ubehagelig .Den kan rett og slett være forferdelig noe vi fort glemmer av.Vi glemmer at vi på egosentriske dager kan glemme å “se” at vår nærmeste nabo faktisk sørger over å ha mistet sin kone.Vi ser ikke det blomstrer i hagen fordi vi er mer opptatt av hvordan kajalen kommer på øyet.Vi glemmer at kansje noen der ute ,ganske mange sliter hver dag.Sliter med å komme utav senga.Sliter med sine barn som er alvorlig syke.

Sliter med å ha tro nok på seg selv.Sliter med å holde maska for at noen skal se hvem de virkelig er.Skjuler sin væremåte med å være morsom,mens de inni kroppen har fullt kaos.Hvor mange menn og damer er det ikke som blir skjelt ut av partneren for ingenting ?.Hvor mange blir i slike forhold?Hvor mange våkner ikke og er fyllesjuke mandag fordi dem gikk på fylla hele helga og syns det var helt greitt?.Hvor mange føler  at de er en dritt fordi typen eller dama har sagt de er tjukke,duger ikke til noe eller er late.Selv om den andre partneren vet at de slenger bare dette ut for de innerst inne har det vondt selv.

Mange sliter med en indre kamp som de er livredde andre skal se.De vil så gjerne bli likt og sett.godtatt ,men de vet innerst inne at de ikke er som andre.De vet de slet på skolen.De vet de hadde problemer.

Det var så vondt å kjenne på at de ikke var likt for sin væremåte.Eller de takla ikke presset i livet.Takla ikke motstand og overraskelser. fordi de visste ikke hvordan de skulle løse med oppgavene i livet.De hadde aldri lært det.De som må ha en dram el røyk eller piller og dop for at overaskelsene blir for store.Ja bare et brev i posten kan bli for mye,eller besøk.Uansett hva som er virkeligheten så er alle mennesker viktige og alle skal bli respektert enten en er syk eller ikke.Vi må være et godt med menneske vi som er på utsiden av dette.

Det forundrer meg at så mange barn/voksne  ikke blir sett og hjulpet.Så ufattelig mange har angst sliter med forskjellige traumer og har aldri fått snakket med noen om sin oppvekst.Fyll/dop fra foreldre,forskjellige mishandlinger verbalt og fysisk,Foreldre som har brukt makt og vold,Stedfortredere og familie som har brukt vold og makt,Misbruk i forskjellige former Religiøse som har tatt på seg mer makt enn det de skal,Dårlig behandling i skolen m.m.Mange sliter med problemer som egentlig hadde trengt hjelp og funnet ut hva som er galt.Mange går hele livet med psykiske lidelser,Forhold ryker igjen og igjen for det aldri blir tatt tak i .Den som lider ser det ikke ,den som blir påført orker ikke og samfunnet rundt, har fått nok.Det blir bare til at hver gang en mislykkes i et par forhold går en bare videre.Ingen ting blir løst og problemene baller bare på seg.

Hvor mange har jeg ikke snakket med som har veldig liten sjøl tillit.De har vært utfor en psykopat,en med asbereger/autisme,manisk depressiv ,ustabil og voldelig m.m.Bruker makt og misbruk  både verbalt og fysisk.De har vært der så lenge at de klarer ikke gå fra dem for de er redd for følgene,Eller de tror de skal bli bedre.

Er du en av dem som leser dette?.:Søk hjelp! ta kontakt med din lege ,helsesøster,en du stoler på,søk på nett189949_10150100384925706_6145200_n eller få andre til å ringe for deg .Uansett er du ikke lykkelig og har det vondt da er det bedre å be om hjelp.Enten du er mann eller kvinne.INGEN skal bli behandlet dårlig.Har du saker du må ordne opp i selv ,gjør det!Da blir du også en mye bedre partner.Et råd:Er du ustabli i deg selv ikke inngå et partner forhold før du får hjelp.Det er så viktig at en er stabil når en skal være sammen med andre.Spesiellt når det er barn i bildet.

 

Kjenner du noen som har det vondt,enten det er sykdom eller bare de trenger en skulder å lene seg på.Prøv å gi av deg selv.Vær en støttende person.Kansje du er den som kan trenger det neste gang.All ære til de som jobber frivillige med å ta med seg alle disse som ikke blir sett og hørt.

Skammelig mange av dem her i vårt land.Fælt at vi må stå i problemene selv før vi oppdager hva det går i .Tørr og vær sterk for de rundt deg.Åpne øynene og se mer den veien de går de som gjerne ikke har den feiteste bilen,eller huset.De som ikke har Chanel buksa eller jakken.Tørr å hjelp dine.Tørr å gi beskjed til de du kjenner:DU treng hjelp.Vær den som gir en hvilesten å stå på.Tørr å vær deg selv…..Tørr å tro at du kan gå.Tørr å ta det steget .DU overlever<3